Bærekraftskravene i bygg og anlegg skjerpes, men ujevnt. Foregangsaktører ønsker stadig mer detaljert informasjon om materialer og miljødata får stadig større betydning. Men vektingen varierer fortsatt betydelig mellom markeder, byggherrer og prosjektkategorier. Så hva etterspør kundene i dag – og hva bør bransjen være klar for i morgen?
Hva kundene etterspør nå
Karbonavtrykk topper listen: Kunder ber oftest om livssyklusanalyser (LCA-er) og miljødeklarasjoner for produkter (EPD-er). Dataene må være pålitelige, transparente og sammenlignbare, og ideelt sett verifisert av en tredjepart. Kunder ser også nærmere på hva dataene faktisk dekker. En deklarasjon begrenset til produksjonsfasen, eller en utdatert EPD for designfasen, er ikke lenger tilstrekkelig.
I økende grad vurderes også materialenes evne til ombruk, resirkulering og dokumentert bidrag til en sirkulær økonomi.
I tillegg til lovbestemte krav setter noen utbyggere sitt eget tak for karbonavtrykk per kvadratmeter, strengere enn den lovbestemte grensen, eller søker miljøsertifisering som LEED, BREEAM eller Svanemerket. Renovering og infrastruktur går saktere, og noen prosjekter ber fortsatt ikke om EPD i det hele tatt. Riktignok tiltar bruken av BREEAM Infrastructure og tilfører betydelig bærekraftsgevinst utover gjeldende kravsnivå, slik som i Statens vegvesens håndbøker.
Reguleringen strammes inn – og fragmenteres
EUs reviderte direktiv om bygningers energiytelse krever at medlemslandene innfører grenseverdier for karbonavtrykk for nye bygninger senest innen 2030. Finland, Sverige og Norge går i samme retning, men i ulikt tempo:
- Norge: Siden 2022 har det måttet beregnes materialutslipp for boligblokker og næringsbygg, men det gjelder ingen grenseverdier ennå. Grenseverdier er foreslått, men det er ikke satt noen dato for når de skal tre i kraft.
- Sverige: Siden 2022 har nye bygninger krevd en klimadeklarasjon som dekker utslipp i byggefasen, men det gjelder ingen grenseverdier ennå. I henhold til nåværende forslag må livssyklusutslipp beregnes for nye bygninger over 1000 m² fra 2028 og for alle nye bygninger fra 2030, når grenseverdiene også vil tre i kraft.
- Finland: Grenseverdier er allerede i gang. De gjelder for nye bygninger der søknaden om tillatelse ble sendt inn 9. januar 2026 eller senere, og de vil bli strammet inn i 2029. Noen få store byer har også satt sine egne, strengere grenser.
Lovgivning er bare én del av bildet. Krav kommer fra mange andre kanter, noe som gjør landskapet svært fragmentert. Nederland og Frankrike legger til sine egne nasjonale krav i tillegg til standard EPD, og i infrastrukturprosjekter krever for eksempel den finske transportinfrastrukturmyndigheten og den svenske transportadministrasjonen (Trafikverket) sine egne produktgodkjenninger. I norske infrastrukturprosjekter utvikles kravene ofte gjennom egne tekniske regelverk og byggherrekrav og godkjenninger, noe som gjør dokumentasjonsbehovet enda mer sammensatt enn i byggsektoren. Kort sagt kan man hevde at hver byggherre står fritt til å velge sitt eget rammeverk og tolke det slik de finner passende.
Alt avhenger i stor grad av landet og stedet. Som materialleverandør responderer vi på behovene til hvert prosjekt individuelt
sier Tiina Partanen, bærekraftsdirektør hos Foamit.
Kunder ønsker mer enn miljødeklarasjoner
Foregangsaktørene ønsker også å vite om materialsammensetning, helseeffekter og leverandørens bærekraftsprestasjon som selskap. Sistnevnte måles ofte med den internasjonale EcoVadis-vurderingen. I Sverige vurderer systemer som Basta og Byggvarubedömningen (BVB) det kjemiske innholdet og miljøegenskapene til byggevarer. Foamit Sverige (tidligere Hasopor) har oppnådd full karakter i Bastas kategori for helse- og miljøfarer.
Hva bør byggebransjen forberede seg på?
Kravene utvides utover et produkts karbonavtrykk til å dekke hele forsyningskjeden og slutten av en bygnings levetid.
- Åpenhet i forsyningskjeden: Bedrifter må kunne vise hvor materialene kommer fra, forholdene de er produsert under og hvor langt de transporteres – ikke bare for direkte leverandører, men også for andre- og tredjelagsleverandører.
- Datakvalitet: Miljødata må være verifiserte, oppdaterte og dekke hele livssyklusen.
- Digitalt produktpass (DPP): I stedet for å stå alene, vil EPD-en bli en del av et produkts tekniske data, alt på ett sted.
- Riving og materialeffektivitet: Materialer fra revne bygninger må holdes i sirkulasjon gjennom gjenbruk og resirkulering.
Hvordan Foamit reagerer
Foamit oppfyller disse kravene prosjekt for prosjekt og land for land. Omfattende EPD-er er tilgjengelige for produktene deres, og i Finland har selskapet en EcoVadis bærekraftsvurdering. Skumglass er et fullstendig sirkulært produkt.
Vi håper at reguleringen vil begynne å belønne produkter som virkelig støtter sirkulærøkonomien
sier Partanen.
Budskapet til kunder og konsulenter er klart: se utover karbonavtrykket. Sjekk om dataene er verifiserte og oppdaterte, og hvor godt leverandøren kjenner sin egen forsyningskjede.